{"id":192,"date":"2008-03-01T11:48:00","date_gmt":"2008-03-01T09:48:00","guid":{"rendered":"http:\/\/gyorgydragoman.com\/?p=192"},"modified":"2008-03-01T11:48:00","modified_gmt":"2008-03-01T09:48:00","slug":"fantasi-ikke-nostalgi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/?p=192","title":{"rendered":"Fantasi, ikke nostalgi"},"content":{"rendered":"

Tollef Mjaugedal interviewed me for Cappelen\u2019s bookclub in Norway. Source: Cappelen\u2019s bookclub<\/a>\n<\/p><\/blockquote>\n

Det fins to m\u00e5ter \u00e5 flykte p\u00e5. Gy\u00f6rgy Dragom\u00e1n lyktes til slutt med begge.<\/p>\n

Av Tollef Mjaugedal<\/em><\/p>\n

Fem \u00e5r gammel l\u00e5 Gy\u00f6rgy Dragom\u00e1n hutrende p\u00e5 soveromsgulvet, i den kalde trekken fra et \u00e5pent vindu. Moren hadde lest h\u00f8yt fra en ungarsk biografi om Roald Amundsen, og m\u00e5ten polarhelten \u00f8vde opp kuldetoleranse p\u00e5, som barn, hadde gjort inntrykk.
\n– Jeg hadde til da dr\u00f8mt om \u00e5 bli en indianerh\u00f8vding, men bestemte meg for \u00e5 bli oppdagelsesreisende i stedet, sier Gy\u00f6rgy Dragom\u00e1n.
\nDet skulle bli mange reiser, men f\u00f8rst og fremst i fiksjonen. Som barn hadde Dragom\u00e1n stor fantasi, og fortalte gjerne historier om skjulte verdener, hemmelige tuneller, og magiske rom til alle som ville h\u00f8re p\u00e5.
\n– Denne formen for indre flukt var viktig for meg, og jeg var overbevist om at dette alltid m\u00e5tte v\u00e6re mulig, selv under de mest brutale omstendigheter.
\nSlikt blir det litteratur av, og n\u00e5 har Dragom\u00e1ns andre kritikerroste roman Den hvite kongen funnet veien til Norge. Handlingen utspiller seg i 80-\u00e5renes nitriste Romania, men rommer likevel en mengde merkelige og magiske tildragelser, gjenfortalt av elleve\u00e5ringen Djata.
\n– I et absurd samfunn er virkeligheten absurd, mens fantasien blir en viktig realitet. Det er dette Djata stadig erfarer gjennom boken. Djata ligner nok meg p\u00e5 mange vis, men er uendelig mye modigere, og overlever langt verre pr\u00f8velser enn jeg selv m\u00e5tte.<\/p>\n

Egen familieerfaring
\n<\/strong>Gy\u00f6rgy Dragom\u00e1n vokste opp som del av den ungarske minoriteten i Romania. Faren underviste i medisin ved universitetet, men ble p\u00e5 midten av 80-tallet anklaget for \u00e5 spre antinasjonale holdninger, og siden \u201doppmuntret\u201d til \u00e5 forlate landet. Likevel tok det hele tre \u00e5r \u00e5 skaffe pass og n\u00f8dvendige utreisetillatelser. I mellomtiden mistet begge foreldrene jobben, og det hemmelige politiet ble en konstant trussel og plage. For \u00e5 overleve m\u00e5tte familien selge eiendeler p\u00e5 loppemarked. De forlot landet i 1988.
\n– Disse opplevelsene har nok preget skrivingen min. Foreldrene mine behandlet meg som en voksen, og jeg fikk f\u00f8rsteh\u00e5nds kjennskap til hvordan et lukket samfunnssystem fungerer.
\nDragom\u00e1n \u00f8nsket \u00e5 skrive en bok om frihet i et samfunn hvor frihet ikke skal v\u00e6re mulig.
\nDjata m\u00e5 bli voksen i et system av spill og forstillelse, som alle er underlagt, men ingen tror p\u00e5. I et slikt samfunn lever man i konstant risiko. I barnas verden, midt mellom uskyld og brutalitet, finnes spenninger som avdekker dette systemets absurditet, sier forfatteren.
\n– Djata tar store sjanser, ganske enkelt fordi han ikke tror p\u00e5 spillereglene. Jeg vil at leseren skal virvles inn i Djatas ustoppelige talestr\u00f8m, og ideelt sett f\u00f8le det han f\u00f8ler. Slik skal leseren kunne forst\u00e5 at frihet er en mulighet selv under de verste omstendigheter.<\/p>\n

Keeper under kommunismen<\/strong>
\nIdeen til romanen fikk Dragom\u00e1n da han s\u00e5 et fjernsynsintervju med den legendariske landslagskeeperen Helmut Ducadam, som forsvant under mystiske omstendigheter etter en finale i 1986. Der reddet han fire av fem straffer, og ryktene gikk om at det var kommunistpartiets sekret\u00e6r som senere hadde brukket hendene hans \u2013 av ren misunnelse. Keeperen kom med haltende forklaringer. Men en setning, som er gjengitt ordrett i romanen, bet seg fast: \u201dvi keepere ble r\u00e5det til ikke \u00e5 kaste oss og unng\u00e5 kontakt med ballen, for den samlet opp radioktiviteten i gresset\u201d.
\n– Dette utsagnet var s\u00e5 fullkomment absurd at det ikke slapp taket i meg. Jeg kunne ikke tro at voksne mennesker kunne snakke slik, s\u00e5 jeg h\u00f8rte det sagt med barnestemme. Det var slik jeg begynte \u00e5 h\u00f8re Djatas talestr\u00f8m, en slags hektisk og febrilsk fortellerstemme om en fotballtrening, som ble til \u2019verdensende\u2019, romanens tredje kapittel. P\u00e5 bare noen f\u00e5 dager hadde jeg hele historien klar.<\/p>\n

Nytt bilde av \u00d8st-Europa
\n<\/strong>Romanen ser ut til \u00e5 bli Dragomans internasjonale gjennombrudd, og vil kunne bidra til \u00e5 nyansere bildet av \u00d8st-Europas n\u00e6re fortid. Temaet er fortsatt kontroversielt, noe debatten i kj\u00f8lvannet av den tyske filmen Good bye Lenin var et godt eksempel p\u00e5. Er det mulig \u00e5 se tilbake p\u00e5 sosialismen med lengsel?
\n– For min del kjenner jeg ikke den minste nostalgi for den tiden. De som bare husker tryggheten de opplevde, har glemt prisen de betalte. Problemet bunner i at vi ikke har gjort noen god jobb i \u00e5 bearbeide fortida v\u00e5r. Vi har ikke gjort noen skikkelig vurdering av virkningene et totalit\u00e6rt regime har p\u00e5 samfunnet. Derfor finnes det en lengsel etter \u00e5 se v\u00e5r sosialistiske fortid som en entydig fortelling, fordi alt plutselig har blitt altfor komplisert. Om vi pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 fortida i hele sin kompleksitet, vil nok slike fortellinger virke mindre forlokkende.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tollef Mjaugedal interviewed me for Cappelen\u2019s bookclub in Norway. Source: Cappelen\u2019s bookclub Det fins to m\u00e5ter \u00e5 flykte p\u00e5. Gy\u00f6rgy Dragom\u00e1n lyktes til slutt med begge. Av Tollef Mjaugedal Fem […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[],"class_list":["post-192","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-interjuk","has_no_thumb"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/192","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=192"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/192\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=192"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=192"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=192"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}