{"id":206,"date":"2008-03-28T12:48:32","date_gmt":"2008-03-28T10:48:32","guid":{"rendered":"http:\/\/gyorgydragoman.com\/?p=206"},"modified":"2008-03-28T12:48:32","modified_gmt":"2008-03-28T10:48:32","slug":"gyorgy-dragoman-tulipaner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/?p=206","title":{"rendered":"Gy\u00f6rgy Dragoman: Tulipaner"},"content":{"rendered":"

The first chapter of The White King, Den hvite kongen, in Norwegian. <\/p><\/blockquote>\n

Om kvelden stakk jeg vekkerklokken under puten slik at bare jeg skulle h\u00f8re den ringe, s\u00e5 mor ikke skulle v\u00e5kne, men jeg var allerede v\u00e5ken, for jeg var s\u00e5 forberedt til overraskelsen. Jeg grep den forniklede lommelykten fra skrivebordet, tente den, dro vekkerklokken frem under puten, lyste p\u00e5 den, kvart p\u00e5 fem, trykket p\u00e5 knappen s\u00e5 den ikke skulle ringe, deretter tok jeg kl\u00e6rne jeg hadde gjort i stand kvelden f\u00f8r fra stolryggen og kledde fort p\u00e5 meg, men passet hele tiden p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re stille. Da jeg trakk p\u00e5 meg buksene kom jeg til \u00e5 sparke borti stolen, men heldigvis veltet den ikke, dunket bare mot bordet, d\u00f8ren til rommet mitt \u00e5pnet jeg ogs\u00e5 forsiktig, men visste at den ikke kom til \u00e5 knirke, for jeg hadde smurt hengslene med maskinolje dagen f\u00f8r. Jeg gikk bort til kommoden, trakk den midterste skuffen langsomt ut, tok frem den store saksen som mor pleide \u00e5 klippe h\u00e5ret mitt med, s\u00e5 \u00e5pnet jeg yalel\u00e5sen til inngangsd\u00f8ren og gikk veldig stille ut, l\u00f8p ikke ned til den f\u00f8rste avsatsen, f\u00f8rst derfra styrtet jeg nedover trappen. Innen jeg kom ned foran blokka var jeg gjennomsvett, gikk mot den lille parken, for der vokste byens aller vakreste tulipaner i prydbedet ved siden av fontenen.
\n\tDa hadde vi v\u00e6rt uten far i over et halvt \u00e5r, egentlig skulle han bare reise bort for en uke, til havet, til et forskningssenter, hasteoppdrag, da han tok avskjed med meg, sa han at han var virkelig lei seg for at han ikke kunne ta meg med, senh\u00f8stes var havet nemlig et uforglemmelig syn, mye villere enn om sommeren, med mektige, gule b\u00f8lgekast, hvite skumtopper s\u00e5 langt \u00f8yet kunne se, men han lovet \u00e5 ta meg med og vise meg det etter at han kom hjem, kunne ikke fatte at jeg allerede var ti \u00e5r gammel og enn\u00e5 ikke hadde sett havet, samme det, vi skulle ta igjen b\u00e5de det og alt det andre, det hastet ikke med noe, det ville bli mer enn nok tid til alt, for vi hadde livet foran oss, det var et av fars yndlingsmunnhell, jeg forsto ikke riktig hva det betydde, siden han ikke kom hjem, tenkte ofte p\u00e5 det ogs\u00e5, avskjeden husket jeg ogs\u00e5 ofte, sist jeg s\u00e5 ham, fars kolleger kom for \u00e5 hente ham i en gr\u00e5 lastebil, jeg var akkurat kommet hjem fra skolen da de dro, om vi ikke hadde f\u00e5tt fri i den siste timen, naturfag, hadde jeg ikke engang truffet dem, de steg akkurat inn i lastebilen da jeg kom frem, skyndte seg veldig, fars kolleger ville ikke engang la ham snakke med meg, men far sa strengt at de ikke skulle oppf\u00f8re seg slik, de hadde jo ogs\u00e5 barn, visste hvordan det var, fem minutter fra eller til spilte ingen rolle, og da trakk en av kollegene hans, en h\u00f8y, hvith\u00e5ret mann, p\u00e5 skuldrene og sa at han ikke hadde noe imot det, fem minutter fra eller til spilte virkelig ingen rolle, s\u00e5 da kom far bort til meg, stanset foran meg, men hverken klappet eller klemte meg, bare holdt jakken sammen med begge hendene foran seg og forklarte denne havsaken slik at de trengte ham -snarest mulig ved det forskningsinstituttet, der skulle han bli en uke, kanskje litt lenger hvis situasjonen var sv\u00e6rt alvorlig, inntil han fikk orden p\u00e5 sakene, og s\u00e5 fortalte han litt til om havet, men s\u00e5 kom den h\u00f8ye, gr\u00e5h\u00e5rede kollegaen bort til oss, la h\u00e5nden p\u00e5 fars skulder og sa, kom n\u00e5, herr doktor, det er g\u00e5tt fem minutter, n\u00e5 m\u00e5 vi dra, ellers kommer vi for sent til flyet, da b\u00f8yde far seg, kysset meg p\u00e5 pannen, men omfavnet meg ikke, og sa at jeg skulle ta vare p\u00e5 mor, v\u00e6re snill gutt, for n\u00e5 var jeg mannen i huset, s\u00e5 jeg fikk oppf\u00f8re meg pent, og jeg sa, jada, jeg skal v\u00e6re snill, og at han skulle ta vare p\u00e5 seg selv, og da s\u00e5 kollegaen hans p\u00e5 meg og sa, ta det rolig, lille venn, vi skal ta vare p\u00e5 herr doktoren, blunket og \u00e5pnet sided\u00f8ren til lastebilen og hjalp ham \u00e5 sette seg inn, imens satte sj\u00e5f\u00f8ren motoren i gang, og idet d\u00f8ren smalt igjen etter far, kj\u00f8rte de avsted, jeg tok ranselen, snudde meg og gikk mot trappeoppgangen, for jeg hadde skaffet en ny forward til knappefotballaget mitt, og jeg ville pr\u00f8ve om det gled like godt p\u00e5 voksduk som p\u00e5 papp, jeg ble ikke st\u00e5ende, vinket ikke heller, og jeg s\u00e5 ikke etter lastebilen, ventet ikke p\u00e5 at den skulle forsvinne bortest i gaten. Jeg husker fars ansikt tydelig, det var ubarbert, han luktet r\u00f8yk, virket veldig-veldig trett, smilet var liksom litt skjevt, jeg tenkte mye p\u00e5 det, men jeg tror ikke han visste p\u00e5 forh\u00e5nd at han ikke kunne komme hjem, etter en uke fikk vi bare et brev fra ham, han skrev at situasjonen var langt alvorligere enn de hadde regnet med, av statssikkerhetsmessige \u00e5rsaker kunne han dessverre ikke skrive noe mer detaljert, men han m\u00e5tte bli der en stund til, hvis alt gikk bra, ville han kanskje f\u00e5 et par dagers ferie om to uker, men forel\u00f8pig trengte de ham hele tiden. Siden skrev han noen brev til, omtrent hver tredje-fjerde uke, og skrev hver gang at han skulle komme hjem, men s\u00e5 kunne han ikke komme til jul heller, og nytt\u00e5rsaften ventet vi ogs\u00e5 forgjeves p\u00e5 ham, og s\u00e5 ble det april, og det kom ingen brev lenger, og jeg begynte \u00e5 tro at far egentlig hadde flyktet til utlandet, akkurat som faren til Egon, en av mine klassekamerater, som sv\u00f8mte over Donau og kom seg til Jugoslavia, og derfra til Vesten, men siden h\u00f8rte de ikke noe fra ham, s\u00e5 de visste ikke engang om han var i live.
\n\tJeg gikk bak blokkene, for jeg ville ikke st\u00f8te p\u00e5 noen, \u00f8nsket ikke at hvem som helst skulle sp\u00f8rre hvor jeg var p\u00e5 vei s\u00e5 tidlig om morgenen. Ved fontenen var det heldigvis ingen, s\u00e5 jeg klatret over lenken, inn p\u00e5 blomsterbedet, til tulipanene, tok frem den store saksen og begynte \u00e5 klippe av blomstene, stilkene helt nederst ved bakken, en gang hadde bestemoren min sagt at jo lenger nede man skj\u00e6rer tulipanstilkene, desto lenger varer de, det beste var \u00e5 skj\u00e6re av alt med blader og det hele, f\u00f8rst ville jeg bare skj\u00e6re av tjuefem stilker, men da jeg kom til femten eller noe s\u00e5nt, mistet jeg tellingen, s\u00e5 jeg bare skar den ene etter den andre, b\u00e5de jakken og buksen min ble gjennomv\u00e5te, det brydde jeg meg ikke om, tenkte p\u00e5 far, at han ogs\u00e5 sannsynligvis gjorde det samme hvert \u00e5r, det var nok slik han skar tulipanene hver v\u00e5r, mor hadde fortalt meg veldig mange ganger at far ba om hennes h\u00e5nd med tulipaner, han beilet til henne med tulipanbuketter, og bryllupsdagen deres feiret han alltid med tulipaner, hver syttende april overrasket han henne med enorme buketter, om morgenen, n\u00e5r hun var v\u00e5ken, ventet alltid blomstene p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet, og jeg visste at det n\u00e5 var n\u00f8yaktig deres femtende bryllupsdag, og jeg ville at mor skulle f\u00e5 en st\u00f8rre bukett enn noensinne.
\n\tJeg skar s\u00e5 mange tulipaner at jeg ikke klarte \u00e5 holde dem ordentlig, da jeg pr\u00f8vde \u00e5 holde blomstene inntil meg, gled buketten ut av hendene mine, da la jeg tulipanene ved siden av meg p\u00e5 bakken, rystet duggen av saksen og fortsatte \u00e5 klippe den ene stilken etter den andre mens jeg tenkte p\u00e5 far, p\u00e5 at han ogs\u00e5 sikkert hadde klippet blomstene med den samme saksen, jeg s\u00e5 p\u00e5 hendene mine, pr\u00f8vde \u00e5 forestille meg fars hender, men forgjeves, for jeg s\u00e5 bare mine egne tynne, hvite hender i saksens slitte metallh\u00e5ndtak, og da ropte med ett en gammel mann til meg at jeg skulle se til \u00e5 komme meg vekk, hvordan kunne jeg innbilde meg at jeg bare kunne klippe blomstene uten videre, jeg skulle bare vite at han kom til \u00e5 tilkalle politiet, og da ville jeg ende p\u00e5 forbedringsanstalt, der jeg h\u00f8rte til, jeg kikket bort p\u00e5 ham, heldigvis var han ikke en jeg kjente, s\u00e5 jeg ropte til ham at han skulle holde munn, det var ingen forbrytelse \u00e5 stjele blomster, s\u00e5 puttet jeg saksen i lommen, plukket tulipanene opp fra bakken med begge hender, et par stykker ble liggende igjen, deretter hoppet jeg ut fra bedet p\u00e5 den andre siden, h\u00f8rte ham rope etter meg at jeg skulle skamme meg s\u00e5nn som jeg snakket, det gjorde meg ingen ting, han ville skrive opp nummeret p\u00e5 jakkeermet mitt, men jeg s\u00e5 meg ikke tilbake, for jeg visste at han ikke kunne skrive det opp, jeg hadde nemlig p\u00e5 meg den jakken som skolenummeret ikke var sydd p\u00e5, s\u00e5 jeg sprang ivei hjemover, holdt blomstene med begge hender for at de ikke skulle brekke, tulipanbegrene slo mot hverandre, en og annen gang kom de borti ansiktet mitt, de brede bladene suste og bruste, de luktet som nysl\u00e5tt gress, bare mye sterkere.
\n\tDa jeg n\u00e5dde opp til femte etasje, stanset jeg foran d\u00f8ren, huket meg ned og la blomstene varsomt p\u00e5 matten, s\u00e5 reiste jeg meg og \u00e5pnet inngangsd\u00f8ren langsomt, tr\u00e5dte over blomstene, s\u00e5 bare sto jeg der og lyttet i den m\u00f8rke forstuen. Mor var heldigvis ikke v\u00e5ken enn\u00e5, s\u00e5 jeg bar de mange tulipanene inn i kj\u00f8kkenet, la alle sammen p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet, gikk inn i spiskammerset, fant frem det st\u00f8rste agurkglasset under hyllen, fylte det med vann fra springen, satte det midt p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet og puttet tulipanene oppi, de var s\u00e5 mange at det ikke var plass til alle i glasset, omtrent ti stykker ble til overs, dem la jeg i oppvaskkummen, deretter gikk jeg bort til bordet og pr\u00f8vde \u00e5 ordne buketten som best jeg kunne, men jeg fikk det ikke riktig til, p\u00e5 grunn av alle bladene sto tulipanene hulter til bulter, noen var for korte, andre for lange, jeg s\u00e5 at jeg m\u00e5tte klippe til stilkene for at buketten skulle se s\u00e5nn noenlunde ut, og da kom jeg p\u00e5 at hvis jeg tok frem den store vaskekjelen fra spiskammerset, ville samtlige blomster f\u00e5 plass, og da beh\u00f8vde jeg kanskje ikke \u00e5 klippe av stilkene, s\u00e5 jeg gikk bort til spiskammersd\u00f8ren igjen, \u00e5pnet den, b\u00f8yde meg ned og dro frem kjelen som sto under hyllen, og det var da jeg h\u00f8rte at kj\u00f8kkend\u00f8ren ble \u00e5pnet, og jeg h\u00f8rte ogs\u00e5 mor sp\u00f8rre, hvem der, er det noen her, meg fikk hun ikke \u00f8ye p\u00e5, for jeg var skjult bak d\u00f8ren til spiskammerset, men gjennom d\u00f8rsprekken s\u00e5 jeg at hun sto der barbent i den lange, hvite nattkjolen, og jeg s\u00e5 ansiktet hennes idet hun fikk \u00f8ye p\u00e5 tulipanene, hun ble helt blek, st\u00f8ttet den ene h\u00e5nden mot d\u00f8rkarmen mens hun \u00e5pnet munnen, jeg trodde hun skulle til \u00e5 smile, men ansiktet hennes var snarere som om hun ville rope eller skrike, som om hun var veldig sint, eller som om noe gjorde veldig vondt, hun vred p\u00e5 munnen og \u00f8ynene smalnet ogs\u00e5, og jeg h\u00f8rte at hun pustet veldig dypt, og deretter s\u00e5 hun seg langsomt rundt der p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og da hun fikk \u00f8ye p\u00e5 den \u00e5pne spiskammersd\u00f8ren, slapp hun d\u00f8rkarmen og str\u00f8k h\u00e5ret vekk fra ansiktet og sukket dypt, og spurte, er det deg, gutten min, og da sa jeg ingen ting, kom bare ut bakom spiskammersd\u00f8ren og stilte meg ved siden av bordet og sa at jeg ville overraske henne, og at hun skulle v\u00e6re s\u00e5 snill ikke \u00e5 v\u00e6re sint, jeg mente ikke noe vondt med det, jeg gjorde det bare fordi far hadde bedt meg om \u00e5 v\u00e6re mannen i huset mens han ikke var hjemme, og da s\u00e5 jeg at mor pr\u00f8vde \u00e5 smile, men det syntes p\u00e5 \u00f8ynene hennes at hun fremdeles var veldig lei seg, og hun sa at hun ikke var sint, stemmen var dyp og ru, hun var ikke sint og sa tusen takk, og idet hun sa det kom hun bort til meg og omfavnet meg, men ikke slik som ellers, klemte meg mye, mye hardere, veldig hardt inntil seg, som en gang da jeg var syk, og jeg omfavnet og klemte henne ogs\u00e5, og gjennom kl\u00e6rne mine og nattkjolen f\u00f8lte jeg hvordan hjertet hennes banket, og jeg tenkte p\u00e5 tulipanene, p\u00e5 at jeg hadde knelt p\u00e5 bakken og klippet av den ene tulipanen etter den andre, og jeg kjente at mor klemte meg enda hardere, og jeg klemte henne enda hardere, og nesen min var fremdeles full av tulipanlukten, den gr\u00f8nne, sterke gresslukten, og da kjente jeg at mor begynte \u00e5 skjelve, og jeg visste at hun var p\u00e5 gr\u00e5ten, og da visste jeg at jeg ogs\u00e5 kom til \u00e5 gr\u00e5te, og det ville jeg ikke, men jeg kunne ikke slippe henne, bare klemme henne, og jeg ville si at hun ikke skulle v\u00e6re lei seg og at alt var i orden, men jeg fikk ikke frem et ord, klarte ikke engang \u00e5 \u00e5pne munnen, og akkurat da ringte noen hardt p\u00e5 d\u00f8ren, klokken ringte veldig h\u00f8yt og lenge, en gang, to ganger, tre ganger, og da kjente jeg at mor slapp meg, hele kroppen hennes ble liksom kald med ett, og da slapp jeg henne ogs\u00e5 og sa, vent, jeg skal g\u00e5 \u00e5 se hvem det er.
\n\tP\u00e5 vei til d\u00f8ren kom jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 at det sikkert var politiet, for den mannen hadde jo sett meg i parken og meldt meg, og n\u00e5 var de her for \u00e5 ta meg, for jeg hadde \u00f8delagt statens eiendom og plukket tulipanene, og da tenkte jeg at jeg ikke burde \u00e5pne d\u00f8ren, men det fortsatte \u00e5 ringe, veldig h\u00f8yt, og de banket tilmed p\u00e5 d\u00f8ren, s\u00e5 jeg grep yalel\u00e5sen likevel og \u00e5pnet d\u00f8ren.
\n\tDet var ikke politiet, det var fars kolleger som sto utenfor d\u00f8ren, dem jeg hadde sett ham dra sin vei med i sin tid, jeg ble s\u00e5 overrasket at jeg ikke fikk frem et ord, da s\u00e5 den h\u00f8ye, gr\u00e5h\u00e5rede p\u00e5 meg og spurte om moren min var hjemme, jeg nikket og tenkte at far sikkert hadde sendt med dem en gave til bryllupsdagen, og jeg skulle akkurat til \u00e5 be dem komme inn, for moren min ville sikkert bli glad for \u00e5 se dem, men f\u00f8r jeg fikk sagt noe, spurte den gr\u00e5h\u00e5rede igjen om jeg ikke hadde h\u00f8rt hva han sa, joda, sa jeg, hun er hjemme, hvorp\u00e5 den andre, kortvokste, sa at da ville de komme inn n\u00e5, s\u00e5 dyttet han meg bort fra d\u00f8ren, begge to kom inn og stanset i forstuen, og da spurte den kortvokste hvilket rom som var mors, og jeg sa at mor var p\u00e5 kj\u00f8kkenet, men jeg gikk foran dem og sa at fars kolleger var her, de hadde sikkert med seg et brev, eller kanskje han hadde sendt en gave, mor drakk akkurat vann av muggen med den store hanken som vi pleide \u00e5 fylle kaffekokeren med, og h\u00e5nden hennes stoppet opp der og da, hun s\u00e5 p\u00e5 meg, deretter vendte hun blikket mot fars kolleger, og jeg s\u00e5 at hun bleknet bak muggen, og da slapp hun den, og jeg s\u00e5 at hun ble stram om munnen, som n\u00e5r hun var veldig sint, og s\u00e5 spurte hun fars kolleger veldig h\u00f8yt om hva de hadde her \u00e5 gj\u00f8re og smelte muggen ned p\u00e5 benken slik at resten av vannet sprutet ut, mens hun sa at de skulle g\u00e5 sin vei, men da var begge kommet inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet etter meg, den h\u00f8ye, gr\u00e5h\u00e5rede hilste ikke engang, bare spurte mor hvordan det hadde seg, har De ikke fortalt det til guttungen, og da rystet mor p\u00e5 hodet og sa at det har ikke De noe med, men den h\u00f8ye, gr\u00e5h\u00e5rede sa at det var feil, for f\u00f8r eller siden fikk han vite det likevel, det var best \u00e5 f\u00e5 slikt noe overst\u00e5tt med det samme, for l\u00f8gn avlet l\u00f8gn, og da brast mor i latter og sa at ja, dere er virkelig venner av sannheten, og da sa den kortvokste til mor at hun skulle holde kjeft, og mor gjorde faktisk det, mens den gr\u00e5h\u00e5rede stilte seg foran meg og spurte, du, gutten min, tror du virkelig fortsatt at vi er kollegene til faren din, og da sa jeg ingen ting, men kjente at jeg ble kald i kroppen, som etter kappl\u00f8p i gymtimen, n\u00e5r man m\u00e5tte b\u00f8ye seg forover, ellers fikk man ikke puste, og da smilte den gr\u00e5h\u00e5rede til meg og sa at bare s\u00e5 jeg visste det, var de ikke min fars kolleger, de kom nemlig fra sikkerhetstjenesten, faren min ble arrestert fordi han hadde deltatt i statsfiendtlig virksomhet, s\u00e5 jeg ville nok ikke se ham igjen p\u00e5 en lang stund, for faren min gravde ved Donau-kanalen, visste jeg mon hva det betydde, det betydde at han var i arbeidsleir, og skral som han var, ville han ikke holde ut lenge, og han ville aldri mer komme tilbake derfra, kanskje han ikke engang var i live mer, og idet han sa dette, grep mor muggen fra benken og deljet den i gulvet s\u00e5 den gikk i tusen knas, og da tidde offiseren og ble stille et \u00f8yeblikk, s\u00e5 sa mor at n\u00e5 var det nok, de fikk ta henne ogs\u00e5 om de ville, men meg skulle de la i fred, for jeg var bare barnet, skj\u00f8nner dere, la oss v\u00e6re i fred og si hva dere vil, hva dere er ute etter.
\n\tDa sa den kortvokste at de bare kom forbi, og n\u00e5r de f\u00f8rst var her, tenkte de at de ville se seg litt om, i tilfelle de skulle finne noe interessant i herr doktorens v\u00e6relse.
\n\tDa spurte mor om han hadde tillatelse til det, den h\u00f8ye, gr\u00e5h\u00e5rede offiseren smilte til mor og sa at de ikke trengte tillatelse til hver eneste lille bagatell, det gjorde vel ikke noe om de s\u00e5 seg litt rundt, han trodde slett ikke vi hadde noe \u00e5 skjule.
\n\tDa sa mor veldig h\u00f8yt at dette hadde de ikke rett til, at de skulle komme seg vekk, for hvis ikke, ville hun uten videre, slik hun gikk og sto, g\u00e5 til r\u00e5dhuset og innlede sittestreik, offentlig kreve at de skulle l\u00f8slate mannen hennes, hvordan kunne de holde ham fanget i et halvt \u00e5r uten lov og dom, uansett hva slags land dette var, hadde vi tross alt en grunnlov, vi hadde rettigheter, det trengtes alltid tillatelse til husunders\u00f8kelse, s\u00e5 den fikk de vise eller dra sin kos.
\n\tDa smilte den gr\u00e5h\u00e5rede offiseren til mor og sa at denne kampviljen kledde henne sv\u00e6rt godt, og at mannen hennes sikkert savnet henne veldig der ved Donau-kanalen, for hun var virkelig en nydelig kvinne, synd at de aldri ville treffe hverandre mer.
\n\tDa r\u00f8dmet mor, ble helt ildr\u00f8d i ansiktet, jeg s\u00e5 at hele kroppen hennes spente seg, trodde at hun ville g\u00e5 rett bort til den gr\u00e5h\u00e5rede offiseren og fike til ham, tror aldri jeg noen gang hadde sett henne s\u00e5 rasende, og da satte mor seg virkelig i bevegelse, ikke mot offiseren, hun gikk rett bort til inngangsd\u00f8ren, \u00e5pnet den og sa at n\u00e5 var det nok, de fikk \u00f8yeblikkelig komme seg ut av huset hennes, for hvis ikke, ville hun straks ringe til sin svigerfar, de visste godt at han hadde v\u00e6rt partisekret\u00e6r, og til tross for at han var pensjonist, hadde han likevel nok kontakter til \u00e5 kunne omplassere dem til trafikketaten p\u00e5 grunn av det de hadde gjort her, s\u00e5 til deres eget beste burde de g\u00e5, det var det mor sa, s\u00e5 skarpt at til og med jeg nesten trodde p\u00e5 det, selv om jeg visste at mor aldri i livet av egen fri vilje ville ringe til besteforeldrene mine, for etter at bestemor hadde sagt rett ut til henne at hun var en pervers j\u00f8dehore, nektet mor \u00e5 snakke b\u00e5de med henne og bestefar, men slik mor sa det n\u00e5, syntes dette overhodet ikke.
\n\tDa sa den kortvokste offiseren at jas\u00e5, hvis hun trodde gamlingen fortsatt hadde noen innflytelse, s\u00e6rlig n\u00e5, etter at de hadde tatt s\u00f8nnen hans, tok hun skammelig feil, hun kunne v\u00e6re glad til for at de ikke internerte ham, men hvis moren min ville ringe og klage, s\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 god, og han gikk bort til benken, r\u00f8sket ut skuffen med kniver, skjeer og gafler, men s\u00e5 hardt at han ble st\u00e5ende med skuffen i hendene, og hele innholdet fl\u00f8y til alle kanter over hele kj\u00f8kkenet, offiseren slo den tomme skuffen mot benken slik at baksiden av skuffen brakk, og han sa, v\u00e6r s\u00e5 god, n\u00e5 har De noe \u00e5 klage over, men dette var bare begynnelsen, javisst, bare begynnelsen, og jeg s\u00e5 at han gliste og visste at han straks kom til \u00e5 velte bordet, men da la den gr\u00e5h\u00e5rede h\u00e5nden p\u00e5 skulderen hans og sa, rolig, Gyurka, bare rolig, hold opp, vi har visst tatt feil av damen, vi trodde hun var en klok kvinne, vi trodde hun visste n\u00e5r og hvem hun skulle v\u00e6re hyggelig mot, men det virket ikke som om hun hadde vett til \u00e5 gjenkjenne dem som ville henne vel, snarere som om hun ville lage br\u00e5k for enhver pris. Jaja, da fikk hun f\u00e5 det som hun ville. Da kastet offiseren ved navn Gyurka den \u00f8delagte skuffen i gulvet, ved siden av alle knivene, skjeene og gaflene og sa, javel, kamerat major, la oss gj\u00f8re som De \u00f8nsker, vi g\u00e5r.
\n\tOffiseren ved navn Gyurka s\u00e5 p\u00e5 mor, nikket, deretter snudde han seg mot meg og sa, joda, vi g\u00e5r, men bare fordi han s\u00e5 at vi var glade i blomster, og de som var glade i blomster kunne ikke v\u00e6re d\u00e5rlige mennesker, og da han sa det, gikk han bort til bordet, og jeg trodde han skulle til \u00e5 velte agurkglasset, men han tok bare en tulipan ut av det, holdt den mot nesen, luktet p\u00e5 den og sa at det eneste som var synd med tulipaner, var at de ikke hadde noen lukt, ellers var de virkelig vakre blomster, deretter gikk han ut av kj\u00f8kkenet, la oss g\u00e5, kamerat major, den gr\u00e5h\u00e5rede sa ingen ting til dette, ga bare tegn til at han skulle g\u00e5, da begynte offiseren ved navn Gyurka \u00e5 trekke utover, idet han kom bort til mor, rakte han henne tulipanen, mor tok den uten et ord, da sa offiseren ved navn Gyurka, en blomst til en blomst, deretter snudde han seg mot meg igjen, s\u00e5 p\u00e5 meg, blunket, gikk ut gjennom d\u00f8ren og nedover trappen.
\n\tMajoren gikk ogs\u00e5 ut, og da ville mor smelle d\u00f8ren igjen etter ham, men majoren tr\u00e5dte plutselig over terskelen og satte foten p\u00e5 den, slik at mor ikke kunne lukke den, og sa stille og rolig at dette kommer De til \u00e5 angre p\u00e5, frue, for n\u00e5r vi kommer tilbake, river vi opp gulvplankene og skraper kittet ut av vinduskarmene, vi kikker inn under badekaret og inn i gassledningene, vi plukker hele huset fra hverandre, og De kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at vi kommer til \u00e5 finne det vi leter etter, det kan De v\u00e6re sikker p\u00e5, han tidde, snudde og gikk ogs\u00e5 nedover.
\n\tDa smelte mor d\u00f8ren igjen, f\u00f8r det h\u00f8rte jeg majoren si p\u00e5 gjensyn, mor snudde seg, lente ryggen mot den lukkede d\u00f8ren, der sto hun med den r\u00f8de tulipanen i h\u00e5nden mens hun s\u00e5 p\u00e5 de knuste bitene av muggen, p\u00e5 knivene og skjeene og gaflene som var slengt utover, p\u00e5 den \u00f8delagte skuffen, munnen hennes fortrakk seg, s\u00e5 strammet hun den langsomt, knep leppene sammen, s\u00e5 p\u00e5 meg og sa veldig lavt at jeg skulle hente kost og feiebrett, samle opp bitene av muggen, og da s\u00e5 jeg p\u00e5 tulipanene der i agurkglasset p\u00e5 bordet, og jeg ville sp\u00f8rre mor om det offiserene hadde sagt om far ikke var sant, vel, han ville komme hjem, og jeg snudde meg mot mor og s\u00e5 at hun akkurat luktet p\u00e5 den ene tulipanen, og \u00f8ynene var s\u00e5 blanke at jeg visste hun knapt kunne holde t\u00e5rene tilbake, s\u00e5 jeg lot like godt v\u00e6re \u00e5 sp\u00f8rre om noe.<\/p>\n

Omsett av Kari Kem\u00e9ny<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

The first chapter of The White King, Den hvite kongen, in Norwegian. Om kvelden stakk jeg vekkerklokken under puten slik at bare jeg skulle h\u00f8re den ringe, s\u00e5 mor ikke […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-206","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-irasok","has_no_thumb"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/206","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=206"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/206\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=206"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=206"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/gyorgydragoman.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=206"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}