Jonny Halberg reviews Den hvite kongen in Dagbladet.

“Samtidig er romanen full absurde situasjoner, som tilfører den groteske tilstanden en humor vi kjenner igjen fra østeuropeisk litteratur. En må ha blitt kvernet gjennom et rigid kommunistisk system på det mest fastlåste for å kunne klekke ut situasjonene Dragonmán maner fram. I et kapittel tvinges Dsjata og en klassekamerat til å stille opp som keepere mot byens militære lag. Av gymlæreren får de vite at de absolutt ikke må vinne, siden skolen vil bli utsatt for trakassering fra de militære om det skjer. I mellomtida har et velkjent atomanlegg i Ukraina blitt utsatt for en ulykke. På spilledagen blir det, når nyhetene om ulykken når byen, klart at Dsjata står overfor et nytt dilemma. Ikke bare skal han tape, men han kan heller ikke komme i kontakt med ballen eller gresset, som har blitt strålefarlig.

Sansen for å bruke østblokkens snudde logikk gir grelle og høykomiske glimt inn i en verden hvor trygghet, barmhjertighet og samfølelse har blitt fortrengt av desperasjon, fiendtlighet og fordommer. I Dsjatas tilfelle har han altså moren, og et par kamerater, og til slutt en voksen medsammensvoren i den grimt kopparrede brakkearbeideren Pigghakke, som bokstavelig talt bruker sin magi på gutten.”

The full piece is here.